Paradis - ENERGIFORBILDE - ENERGIKULTIVATOR
EGEN ENERGI-KULTIVATOR
- Hver løsning i Paradis skal ha minst to positive miljøeffekter
Det ble tidlig bestemt at den nye bydelen skulle være så klimavennlig som mulig, og derfor ble energikultivator Kjell Hantho fra Eta energi engasjert. Resultatet er skreddersydde løsninger og en miljøsatsing av et omfang som aldri før har vært gjort i Norge.
Halvert energibruk
I Paradis skal den totale energibruken halveres i forhold til det som er normalt, og den energien som trengs skal komme fra fornybare energikilder. Området skal bli et eksempel på at man kan arbeide og bo urbant ved bruk av bærekraftige løsninger, uten at levestandard og livskvalitet reduseres. Energikultivator Kjell Hantho har hele tiden hatt store ambisjoner for energiprofilen til bydelen.
- Alle løsningene i Paradisområdet, store eller små, skal ha minst to positive miljøeffekter. Et enkelt eksempel kan være hva slags tre man skal plante ved et bygg. Velger man en bjørk, så er det ikke bare fordi den er pen å se på, men fordi den om sommeren har blader som kaster skygge, derfor er med på å redusere behovet for kjøling. Om vinteren er bladene borte, og viktige solstråler slippes gjennom og bidrar til å redusere behovet for oppvarming. To positive miljøeffekter som man ikke vil få ved å plante et grantre, forklarer Hantho.
Passivhus
Det er likevel de større løsningene som skaper den viktigste effekten. Nedfelt i reguleringsplanen for området, er det stilt krav til at alle bygg i Paradis skal bygges opp mot passivhusstandard. Dette innebærer å tilfredsstille krav som er mye høyere enn vanlige byggeforskrifter.
- Det betyr at byggets størrelse, plassering, vindusflater og utforming ellers er spesielt planlagt for å utnytte solvarme optimalt, og for å sirkulere varme og luft i bygget. Slike bygg har et oppvarmingsbehov som ikke overstiger 15 KWh per kvadratmeter i året, sier energi-kultivatoren.
Fornybare energikilder
Energibehovet til boliger, servicenæring og kontorbygg i Paradis skal komme fra fornybare energikilder.
- Det blir en god del solcellepanel på takene, men enda flere solfangere. Dette er en løsning som brukes stadig mer i Europa, hvor vann blir ledet opp på taket gjennom rør og varmet opp av solvarme. Mange av takene i Paradis blir i tillegg grønne, med gress og planter på toppen. Dette er ikke bare for å gjøre området vakkert, det handler om å gå tilbake til en gammel byggetradisjon som har to fordeler: den hindrer at varmen forsvinner ut gjennom taket når det er kaldt, og hjelper med å holde temperaturen nede når solen steker.
Kjøling og varme fra Hillevågsvatnet
I Paradis legges det vekt på å bruke lokale energikilder i Paradis, siden det er mer miljøvennlig enn å hente dem langveis fra. Gandsfjorden er den lokale juvelen, og vannet herfra vil gi rimelig kjøling til alle bygningene i det nye Paradisområdet. I tillegg kan temperaturen på vannet økes ved hjelp av en varmepumpe, slik at det også kan brukes til oppvarming. Varme- og kjølesentralen skal bygges i samarbeid med Stavanger Universitetssykehus, som dermed også får rimelig og miljøvennlig oppvarming og kjøling.
- Et annet viktig aspekt er at vi legger til rette for å minimere transportbehovet til de som bor og jobber her, forteller Hantho. Målet er at 80 % av reisene til de som bor og arbeider i Paradis skal skje med kollektivtrafikk, til fots eller med sykkel i 2020. Området har gode kollektivforbindelser, og det blir ikke tillatt å kjøre bil i gatene, bortsett fra ved vareleveranser.